Med en relativ cellereferanse, så vil autofyll følge den aksen du velger – drar du autofyll ned, så går cellereferansen ned. Men hva hvis du ønsker at cellereferansen skal flytte seg til høyre når autofyll går ned?

De fleste har sikkert fått med seg at man kan kopiere et område, og lime det inn med «bytt om rader og kolonner»; men da er det jo på godt og vondt ikke lenger en formel som oppdateres hvis kildedataene endres. Hvis dette er mest vondt, og man ønsker en løsning som er formelbasert, så er svaret en variant av kombinasjonen indirekte(adresse()).

Les videre →

Hvis du trenger å lage cellereferanse, hvor referansen i seg selv skal være dynamisk (altså at du på forhånd ikke vet hvilken celle referansen skal peke til), så kan du bruke en kombinasjon av funksjonene indirekte() og adresse().

Funksjonen indirekte() lar deg angi en cellereferanse som ren tekst, og funksjonen adresse() lar deg bygge opp en cellereferanse gjennom å angi både ark, rad og kolonne. Ved å bruke disse på formen =indirekte(adresse()), så kan man altså lage helt dynamiske cellereferanser.

Her er et par eksempler på bruksområder.

Les videre →